Banana Airlines har ved hjelp av en ivrig, og trofast reisende passasjer fra Senja, fått tak i en artikkel skrevet av Rolv Wesenlund som ble publisert i VG, fredag 25. november 1983. Artikkelen er gjengitt i ren tekst nedenfor. Hyggelig lesning!
SITAT:
Med et halvt øre har jeg lyttet atspredt til ukevise forandringer på Norsktoppen og lignende barometer, der høy- og lavtrykk i populærmusikken registreres. Jeg tilbrakte nemlig noen interessante år i grammofonindustrien i min eldre ungdom. Det er blitt en vane å følge med.
Det var vel midt under The Beatles jeg forlot bransjen – altså omtrent på samme tidspunkt da det virkelig begynte å svinge i platebransjen. Millionene rullet, og de nye, ville artistene gikk amok både på hotellene og i studioene. Honorarer ble utbetalt i hasj, og verden gikk av hengslene.
Norsk populærmusikk fortonte seg ofte som et underbruk av mystiske sekter på ytterste venstre med sine sorgtunge tekster om nedlagte småbruk, fiskevær og sagbruk- eller pendlerproblematikk. Da lyttet jeg misbilligende med et kvart øre. Men fagpressen jublet. Hvilke tekster!
Så kom en vond periode da blomstene visnet og Tusenårsriket for de livssynssprengte og særdeles naive syntes å være lysår unna. Omtrent da kom dialektene inn før «ørtende» gang i norsk platehistorie: Nå med politiske undertoner. Fagpressen jublet på ny. Endelig noe problemorientert, ny-journalistisk, gledesløst!
Men de samme sakkyndige forsøkte samtidig å tie i hjel muntre pop-fenomener som Bilopphøggerne fra Toten og Banana-gjengen fra det nordlige Norge. Får jeg også ta med «Tre Busserulls» fra Karmøy. I mellomtiden var plateselskapet «Mai» på det ytterste venstre, med «Vømmøl» som økonomisk garantist, gått konk. Det går mot normale tider på Norsktoppen igjen, hører jeg. Folkelig, festlig, fornøyelig for meg, er visst blåsyre i øregangen for klassekjempende grammofonforstå-seg-påere med livssyn. Takk og pris for fenomener som Banana Airlines og Vazelina Bilopphøggers.
Med platinaplater på skryteveggen som sannhetsvitner på norsk stor-respons, går Banana-gruppens talsmann nå til stormangrep på pressens popobservatører for ignoranse og uforstand.
Joda, dette er en del av en kulturkamp som må utkjempes i ulendt terreng med snikskyttere og femtekolonister. Nå dages det, brødre – det lysner i vest også.
På kulturlivets østre, ytterste bredd rynker de brynene nå og lurer på hva de skal stille opp med for å drepe fenomener som hugger biler på Toten og dyrker bananer i Hadsel.
For fra Toten skulle det obligatorisk synges om pendlerproblemer, og fra Hadsel i nord skulle de kvede om dumskaller i statsadministrasjonen som mot bedre folkevett forårsaker nedlegging av fiskevær mot Folkets Vilje.
Så tyr da den sjokkerte, ytre venstre side i sin avmakt til det siste av alle lusne knep: Rasisme! Banana Airlines synger rasistiske tekster. Bananas henger ut til allmenn forakt både samer og innvandrere!
Tøv og tant. Er dumskallethet et Høyre-fenomen? Mitt halve øre lyttende til norsk pop nå, fryder seg over en uventet utvikling. Etter fullmakt.
– Rolv Wesenlund †
